Vi kårer tidenes 10 beste gangsterfilmer, og du bør ha sett dem alle.
Det finnes selvsagt en rekke andre som kunne kommet på lista, men alle de vi ser på under har kvaliteter som lett banker de inn på ”guttas 10-på-topp”.
Kanskje på tide med et gjensyn av flere gangsterfilmer?
10. Snatch
(Guy Richie, 2000)
Jason Stratham fikk heldigvis (for han) bli med i en knallgod gangsterklassiker, før han begynte å opptre i generiske actionfilmer der det er vanskelig å skille den ene fra den andre.
Dette er et sammensurium av kule typer, hardkokte drapsmenn og russiske gangstere, der latteren lures frem i nesten hver eneste scene. Med Brad Pitt som en alkoholisert amatørbokser og sigøyner, eks-fotballspilleren Vinnie Jones og Rade Serbedzija som ”Boris the Blade”, serveres det vanvittige scener på rekke og rad.
Du kjenner igjen de øvrige skuespillerne fra andre gode filmer, der enkelte av de også opptrer i andre perler fra Guy Richie (se også Lock Stock and Two Smoking Barrels, om du liker denne).
9. The Departed
(Martin Scorsese, 2006)
Stjernespekket galleri og en av kongene av gangsterfilmer som regissør. Litt forutsigbar og manuskriptet har hentet plenty idéer fra andre filmer. Likevel en historie som leverer både spenning og dramatikk, god psykologi og en ikke helt forventet slutt.
Her er det først og fremst skuespillerne som fortjener oppmerksomheten. Samlingen av superstjerner er imponerende. Man kan plukke fem navn fra rollelista, og si ”wow” – før man har rukket å inkludere Jack Nicholson.
8. City of God
(Fernando Meirelles og Katia Lund, 2002)
Få med deg faenskapet og desperasjonen i Brasil på 1970-tallet. Lutfattige unger med dårlige fremtidsutsikter, tar skjebnen i egne hender og blir konger på haugen i Rio’s slumområder.
Den lille psykopaten Li’l Ze gjør alt han kan for å bli boss, mens barndomskameraten Rocket drømmer om å leve et normalt liv som avisfotograf.
Filmen fortelles i et rolig tempo, der mange av scenene er alt annet enn hyggelige. Samtidig har den en humoristisk nerve og sjarm som gjør at man faktisk får litt sympati selv med den verste av dem alle, Li’l Ze.
7. Road to Perdition
(Sam Mendes, 2002)
Tom Hanks innehar hovedrollen som Mike Sullivan, en hit-man for den irske gangsterbossen John Rooney (Paul Newman). Handlingen foregår i 1930-årene, da forbudstiden la alt til rette for mafiaens oppblomstring.
Sønnen til Sullivan blir vitne til et ikke helt heldig drap utført av gangsterbossens sønn, og dermed er vi i gang.
Det står mellom Sullivan og den lettere psykopatiske sønnen til Rooney, og Sullivan trekker naturligvis det korteste strået om sjefens gunst og lojalitet. Foruten fenomenalt spill av både Hanks og Newman, har filmen en rekke imponerende rolletolkninger av både Jude Law og nåtidens James Bond, Daniel Craig.
Innen sjangeren kan vi enkelt slå fast at Road to Perdition er en av de mørkeste vi har sett.
6. Reservoir Dogs
(Quentin Tarantino, 1992)
Juvelranet som gikk skikkelig til hellvette, med en dialog som bidro til at vold på film noen ganger kan betegnes som ”gladvold”. Reservoir Dogs (med norsk tittel ”De hensynsløse”) gjorde verden virkelig oppmerksom på talentet til Quentin Tarantino. Til tross for at budsjettet til filmen var kuttet helt inn til beinet (flere av skuespillerne måtte bruke sine egne klær i scenene), klarte Tarantino å skvise ut en klassiker innen sjangeren. Som i sine etterfølgende filmer, er valg av cool musikk et gjennomgangstema (skaff deg albumet om du ikke har det allerede). Et annet poeng er hvordan enkelte av karakterene dukker opp, eller er knyttet til hverandre, i flere av Tarantinos filmer. I Reservoir Dogs er Mr. Blonde (spilt av Michael Madsen) Vic Vega, altså broren til like psykopatiske Vincent Vega i Pulp Fiction.
5. The Usual Suspects
(Bryan Singer, 1995)
Enda en klassiker som ble tryllet frem på et minimalt budsjett. 5 vaneforbrytere kalles inn til en vitnekonfrontasjon, og på reint trass bestemmer de seg for å få både pay-back og gevinst fra det de mener er unødvendig mas fra politiets side.
Historien fortelles i ettertid av en av de fem (karakteren Verbal Kint, spilt av Kevin Spacey), og hele tiden lurer den mytiske superkjeltringen Keyser Söze i bakgrunnen.
Dette er filmen der du må følge litt ekstra med hele veien, alt er ikke som du tror. De andre rolleinnehaverne gjør også en kjempejobb, spesielt likte vi Fred Fenster, spilt av Benicio Del Toro.
The Usual suspects satte ny standard for manuskripter, der historien fortelles tett og intenst, og stiller krav til at seeren både følger med og klarer å legge to-og-to sammen.
Et friskt pust i en filmverden der alle vanligvis vet nøyaktig hva som kommer til å skje på forhånd, etter å bare ha sett traileren.
4. Heat
(Michael Mann, 1995)
Et gjeng gjennomført proffe og hensynsløse bankranere, med Neil McCauley i spissen (Robert de Niro) fanger oppmerksomheten til etterforskeren Vincent Hanna (Al Pacino).
Filmen er en slags stand-off mellom disse to karene, der bare en av de vil komme seg helskinnet igjennom historien. Manuskriptet er meget godt sydd sammen og filmen har en suveren nerve og fremdrift.
Birollene er fylt med kjente fjes, og spiller en viktig rolle i oppbyggingen av historien. Dette er kanskje siste gang man så Val Kilmer, en fremragende skuespiller, i en god film.
Han spiller en av McCauleys gjengmedlemmer, Chris Shiherlis. Regissør Michael Mann er mannen bak både filmen og TV-serien ”Miami Vice” samt en rekke andre severdige filmer.
3. Goodfellas
(Martin Scorsese, 1990)
Om du likte Sopranos, her er filmen som inspirerte mye av det TV-serien baserer seg på. Faktisk kjenner du nok igjen flere av skuespillerne også.
Henry Hill (Ray Liotta) er pjokken som fra ung alder stiger i gradene i den italienske mafiaen. Livet flyter over av kokain, fest og kvinner, mens myndighetene gjør sitt for å få satt fast gutta.
Robert De Niro gjør en knallfigur, så også med resten av rollelista. Mest inntrykk gjør nok Joe Pesci som Tommy DeVito. Verre gærning skal du lete lenge etter i mafiafilmer som er verdt å se.
Om Goodfellas (”Mafiabrødre” på norsk) er blant dine favoritter, har du nok også fått med deg oppfølgeren Casino (Martin Scorsese, 1995).
2. Scarface
(Frian de Palma, 1983)
Filmen var banebrytende for gangstersjangeren når det kom ut på 80-tallet. På norske kinoer viste en kraftig sensurert versjon. Første på 90-tallet kom en usensurert versjon på leiemarkedet.
Historien går ut på at Tony Montana blir med i den store utflyttingen av kubanere fra Mariel til USA.
Tony er en kriminell som flykter fra Cuba for å søke rikdom og herredømme over Miamis kriminelle underverdenen. Alt han tenker på er damer, penger, alkohol, narkotika og vold.
1. The Godfather
(Francic Ford Coppola, 1972)
Kanskje eneren blant alle mafiafilmer. Det kom to oppfølgere i trilogien, hvorav den første enkelt tar andreplassen på denne lista. Treeren derimot, er ikke i nærheten.
Filmene er basert på bøkene til Mario Puzo, og er like mye et realistisk innblikk i mafiaverdenen som de er fiksjon.
Med litt kreativ omskrivning, skildres en rekke ekte mafiosos og medløpere (som Frank Sinatra) og deres brutale ferd gjennom tilværelsen. Marlon Brando alene, som Don Vito Corleone, gjør filmen verdt å se om og om igjen.
For Al Pacino (Michael Corleone) var dette hans store gjennombrudd som skuespiller. Ukjente Pacino ble valgt fremfor en rekke store navn som Robert De Niro, Warren Beatty og Jack Nicholson.