Slik opplever menn depresjoner

Noen tror at det kun er kvinner som får depresjoner, de tar helt feil. Menn får også depresjoner. Blant annet dagen etter en fest. For en god del er depresjoner et varig problem. Men det finnes løsninger.

De fleste er klar over at depresjoner ikke kun er sutring. Dette er noe som ser ut til å ramme stadig flere, og vi nordboere er spesielt utsatt. I følge Folkehelseinstituttet, er et sted mellom 6% og 12% av alle nordmenn rammet av depresjoner til en hver tid. For noen er dette en nærmest permanent tilstand. Selv om du får noen råd her, bør du huske at behandling av kliniske depresjoner er noe man ikke driver med på egenhånd. Kontakt lege og/eller psykolog, dersom du tror du lider av depresjoner og angst.

Hva er en depresjon?

Depresjon er egentlig en generell betegnelse for flere lidelser. Depresjon kan man også for eksempel kalle klinisk depresjon, unipolar lidelse eller alvorlig depresjon. Hvilket navn lidelsen legges under er avhengig av alvorlighetsgraden. Diagnosen stilles av legen utfra slik pasienten beskriver situasjonen, og eventuelt med mer info fra venner og familie.

Depresjon har ingen tydelige ytre tegn, men kjennetegnes ofte med endret oppførsel, samtidig som man har et lavt stemningsleie. Selvfølelsen blir lav, og en tur på med gutta (eller andre ting du ellers syns er moro) er ikke tiltrekkende lengre.

Har man fått en depresjon kan det invalidisere deg totalt i forhold til familieliv, på jobben og ellers. Den generelle helsen blir oftest også dårligere, samtidig som en får søvn – og appetittvansker. Behandlingen foregår ofte med antidepressiva, og gjerne kombinert med psykoterapi eller rådgivning.

Fysiologiske aspekter

Sinnsstemningen vår styres i stor grad av nevrotransmitterne serotonin, noradrenalin og dopamin. Dette er signalmolekyler som virker i synapsene mellom hjernecellene våre. En depresjon av disse signalmolekylene (derav ordet), gir mindre aktivitet. Når hjernen oppfatter dette, tolkes det som tristhet og stemningsleiet blir deretter.

For å eksemplifisere, kan vi se på dopaminets virkning. Nevrotransmitteren påvirker spesielt gladfølelsen. Dette har for eksempel alkohol en innvirkning på (økning). Derfor føler vi oss mer lettsindige når vi drikker. Imidlertid motvirkes denne effekten av kroppen selv. Det foregår da en depresjon av dopaminets virkning. Denne motvirkningen har et slags etterslep, også etter at alkoholen har sluttet å påvirke. Derav den vanlige dagen-derpå-følelsen. Du er rett og slett deppa på søndags morgen. Dette går heldigvis over i løpet av kort tid.

Er du klinisk depressiv, er dette en relativt varig tilstand. Det kan skyldes flere ting, men fysiologien spiller definitivt en rolle. Derfor vil mange oppleve god effekt av anti-depressive midler. Disse er ikke helt uten bivirkninger, og brukes derfor normalt i perioder for å hjelpe folk i gang. Som regel bør legemidlene kombineres med andre terapeutiske løsninger (samtaleterapi), noe som gir bedre resultater på sikt.

Tegn på en begynnende depresjon

Her er følelser du må ta på alvor:

  • Problemer med søvnen.
  • Føler deg trist.
  • Dårlig eller ingen appetitt.
  • Morsomme ting er ikke morsomme lengre.
  • Føler deg verdiløs.
  • Vegring mot å utføre daglige gjøremål.
    • Dersom du synes livet ikke er spesielt hyggelig lengre, er det definitivt på tide å kontakte lege. Det er viktig å huske på at det finnes gode og effektive behandlingsmetoder for depresjoner og angst. Den kjipe følelsen trenger overhodet ikke vare evig. Den skyldes som regel noe fysiologisk som lar seg endre.

      Ting du kan gjøre selv

      I tillegg til eventuell hjelp fra lege og andre terapeuter, er det noen tiltak man vet hjelper, og som man kan sørge for på egenhånd.

      • Trening, etterfulgt av god hvile, har forebyggende effekt.
      • God og regelmessig søvn hjelper.
      • Godt og regelmessig kosthold hjelper.
      • Livsførselen din innvirker. Tving deg ut i positive situasjoner, selv om du vegrer deg.
      • Aksepter at depresjoner er helt vanlige. Husk at man som regel blir bedre senere.
      • Aksepter at det finnes hjelp.
      • Få litt sol på kroppen. Økt produksjon av D-vitamin, hjelper på produksjon av serotonin.